Ingun Bjørnsgaard er et kjent navn for de fleste. Hun har siden debuten i 1992 skapt en rekke kritikerroste forestillinger med sitt eget kompani, Ingun Bjørnsgaard Prosjekt, i tillegg til å arbeide som gjestekoreograf for etablerte kompanier som Komische Oper Berlin, GöteborgsOperans Danskompani, Ballet de Lorraine i Nancy, Kungliga Baletten i Stockholm, Carte Blanche – Norges nasjonale kompani for samtidsdans og Nasjonalballetten ved Den Norske Opera & Ballett.

Hennes nye stykke Sonett idiot tar utgangspunkt i Shakespeares sonetter i sin studie av sanselig og platonisk kjærlighet, i samarbeid med sju dansere fra Nagelhus Schia Productions.

Hva var det som fikk deg til å velge Shakespeares sonetter som utgangspunkt for forestillingen Sonett idiot?


Sonettene er et materiale jeg lenge har kjent til og har hatt lyst til å jobbe med. De er høyt skattede, en viktig del av vår kulturarv og har vært gjendiktet til utallige språk gjennom århundrer. De taler et universelt språk som gjør det mulig å bruke dem som utgangspunkt for en forestilling.

På hvilken måte har du hentet inspirasjon fra Shakespeares sonetter?


Mine forestillinger er alltid flertydige, materialet er assosiativt og kan sees og oppleves på ulike måter. Jeg følger ikke en episk linje, men setter flere ting sammen, slik at det uttrykker en større helhet. Helt konkret er vi innom 4-5 av de 154 sonettene Shakespeare skrev, men vi har latt oss inspirere av mange fler. På scenen får man se mellommenneskelige forhold som danses ut og mennesker som setter hverandre på prøve. Med andre ord er den tekstlige formidlingen en veldig liten del av forestillingen.

Sonettene har en tydelig, rytmisk form med 14 verselinjer. Denne formen har fungert som inspirasjon for oppbyggingen av deler av dansen. Utover dette har sonettenes forskjellige tema som mellommenneskelig forhold, sjalusi, fortvilelse, selvforakt, lengsel og søken etter harmoni vært kilder til inspirasjon.

Er danserne delaktige i denne prosessen? På hvilke måter?


Ja. Vi har brukt sonettene som inspirasjon for dansernes medvirkning. Sonettene setter i gang assosiasjoner, trekker dansen i ulike retninger og er med på å forme den. Det er noen fantastiske dansere og en flott sammensatt gruppe. Alle er veldig kreative og jobber aktivt inn i prosessen gjennom ulike oppgaver de får tildelt. Det er veldig fint å jobbe som gjestekoreograf for Nagelhus Schia Productions. Det er et veldig godt organisert apparat, og Studio NSP er et unikt sted å jobbe. Jeg har jobbet med Guro Nagelhus Schia og Vebjørn Sundby ved flere tidligere anledninger, både som gjestekoreograf for Carte Blanche og gjennom Ingun Bjørnsgaard Prosjekt (IBP), første gang var i 2003. Matias Rønningen har også vært med i flere IBP-prosjekter, og jeg er glad for at han også er med i Sonett idiot. 

Musikken har ofte en fremtredende rolle i stykkene dine. Denne gangen jobber du med Christian Wallumrød. Han komponerer ny musikk, og skal selv være på scenen, hvor han blant annet vil spille på et flygel. Kan du si noe om dette?


Det er unikt å kunne bygge opp en forestilling med utelukkende nykomponert musikk av Christian Wallumrød. I tillegg til flygelet, spiller han på flere elektroniske instrumenter. Vi har samarbeidet før, og det er alltid en glede å jobbe med ham. Solveig Holthe Bygdnes er ansvarlig for kostymene. Hun har skrevet noe av teksten inn i kostymene med laserkutter. Det er ikke lesbart fra salen, men danserne vet at de bærer sonettene på kroppen.

Sonett idiot spiller 14. og 15. mai på Den Norske Opera & Ballett. Kjøp billetter her.